Filmfestival i skien og preggis-tanker..

Ja, som sikkert alle som innimellom dette innom den stakkars bloggen min har fått med seg så var det filmmaraton i skien i helga i regi av fred-ut. Dette var første gang jeg var med på denne eventen og kommer gjerne igjen neste år!!
Det var veldig intenst med så mange filmer, som var så forskjellige og så mange forskjellige stemninger og alt, hodet mitt ble noe kokt innimellom.
Så kom det en film om noen galninger på et galehus og noen ting, som jeg bare ikke klarte å henge med på i det hele tatt. 
Alle galningene var jo prikk like og de snakka i samme toneleie og rare ting, så jeg fant ut at jeg heller kunne gå ut en tur. Ga meg når det var to filmer igjen, den ene hadde rykter på seg for å være litt skummel, så litt fornøyd med at jeg ikke fikk med meg den :-)

Sånn utenom så har sikkert og de fleste fått med seg at meg og M drive med yngling. Og i denne verden så er visst det en slags universell fellesnevner. Veldig mange har unger eller kjenner unger eller tenker på unger eller jobber med unger og deler all slags rar info, som ofte virker litt rart. De fleste gangene er det koselig, noen ganger repitativt og andre ganger veldig sånn for mye info!
Alle de voksene damene på jobben min bånder veldig med meg om dagen. Spør hvordan formen er, og forteller hvor sultne de var, eller slett ikke kvalme de var, hvor mye de la på seg (det her varierer fra å ha tatt av!!! 13 kilo til å legge på seg 200 gr., til å legge på seg 36 kilo) eller om (min favoritt) selve fødselen. Men jeg har egentlig en ypperlig utviklet fortrengningsevne og husker lite av de tingene der. De fødsel tingene, altså...
Noe av det mest fornuftige meddelende har kommet fra fred-ut. Som at når bæby kommer så er det hele VELDIG rart, det er rart av to folk har lagd den, hvor den har vært og hvor den kom fra og at vi skal ha ansvar for alle behovene dens osv, så går det en uke -14 dager så er det som om en aldri har gjort annet. Vettug info :-D

Også leser jeg jo sånn uke-for uke ting i sånn bok-sak som jeg fikk hos legen. Og innimellom så står det en del info der som jeg
tenker at jeg hadde minst klart meg like godt uten. Som at etterhvert som at magen og livmoren begynner å bli stor, så deler den store magemuskelen (den som kan bli en sixpack hos noen rare og dedikerte mennesker)
seg i to, for å gi plass til den voksende bæbyen. Det som gjør denne infoen litt ekkel er at etter fødselen så vokser den nesten sammen igjen. (Og her må jeg slå over på dialekt)...
Ka då nesten?!?! Kossen gror det bare nesten?? Eg tenke liksom at; enten så gror driten eller så gjørr an ikkje det! Der e jo ingenting som bare gror litt?
(Med mindre du snakke potterplanter som bor hos meg)
Men men.. Alt går jo, hette det...  :-)

Nå er jeg så trøtt at jeg tar kvelden!
Cheerio and toodelpip!
-A-